Fra hvilken følelse lever du?

Veivalg.jpg

Som mennesker befinner vi oss til enhver tid i enten en av to sinnstilstander. Det vil si, vi er enten i en tilstand av trygghet og ro, eller vi er over i usikkerhet og frykt. Det finns utallige variasjoner av disse sinnstilstandene, men vi vil alltid allikevel befinne oss i den ene eller den andre hovedkategorien.

Det er som et mentalt spill, der pilen peker i enten den ene eller den andre retningen. På hvilken side av skalaen vi befinner oss har stor innvirkning på de beslutningene vi tar til enhver tid, og på konklusjonene vi trekker om oss selv, andre og omgivelsene rundt oss.

Sinnstilstanden vi er i farger vår virkelighetsoppfatning og påvirker dømmekraften vår. En vesentlig, men ofte usynlig, faktor spiller inn, som styrer vår menneskelige opplevelse og drar oss i den ene eller den andre retningen. For å forstå dette mentale spillet må vi se i retning av hvor opplevelsen kommer fra, og på den nære koblingen mellom tanke og følelse.

Når vi befinner oss på trygghetssiden av skalaen er det overveiende god kvalitet på tankene våre og vi har økt tilgang til den kreative, empatiske, medmenneskelige og løsningsorienterte kilden i oss. Vi har en høyere mental bevissthet som fører med seg økt perspektiv, gode ideer, romslighet og kjærlighet. Vi er i vår iboende kjærlighet.

Når vi derimot befinner oss på den andre siden av skalaen, i usikkerhet og frykt, har vi lavere kvalitet på tankene våre. Jo lenger ut på skalaen vi beveger oss i denne retningen, jo mer blir vi fanget inn i spiraler av negative, upålitelige og destruktive tanker. Når vi er i denne sinnstilstanden har vi lett for å tro på det tankene forteller oss og oppfatte opplevelsen vår som en ytre realitet snarere enn en mental opplevelse. Vi har en lavere mental bevissthet, som kommer med negative impulser, innsnevret perspektiv, egosentrering, selvmedlidenhet og manglende evne til å kjenne omsorg og medfølelse med andre. Vi er i vår usikkerhet.

pondering_two_thoughts_1600_clr_12157.png
Sagt på en forenklet måte befinner vi oss enten i solskinn og godvær eller i uvær og torden. Vi lever og agerer og tar våre beslutninger enten ut fra kjærlighet og ro eller ut fra usikkerhet og frykt.

Hva er det som kan være nyttig å se nærmere på ved dette? Når vi løfter blikket og betrakter det universelle ved dette, og også ser hvor naturlig det er at vi beveger oss opp og ned på denne skalaen, fremstår ikke lenger våre egne opplevelser som så unike og spesielle. Når vi ser hvordan opplevelser oppstår, skifter og tar ny form gjennom flyktige endringer i vårt indre, mentale landskap, får vi en ny plattform av økt forståelse og bevissthet å møte livet fra. Vi får innsikt i egne tanker og følelser som gjør at vi ikke lenger trenger å lete etter forklaringer eller teknikker og metoder for å handtere oss selv. Vi får se at det er ingenting galt med oss, ingenting vi behøver å fikse.

Opplevelsen skapes i vårt indre, på et energetisk nivå – den skapes aldri der ute, i den fysiske verden. 

Det er kun fra kilden til skapelse at en ny skapelse kan oppstå. Det som allerede er skapt kan ikke selv skape. Dette høres kanskje mystisk ut. Men se på logikken i det gjennom et praktisk eksempel: Du lager en ball. Denne ballen er skapt av deg. Når du ser på ballen fylles du av en følelse. Det er ikke ballen, ei heller det å se på ballen og vite at du har skapt den, som gir deg denne følelsen. Hverken ballen, eller noen ting ved ballen, kan skape en følelse i deg. Ballen er en skapelse, og har ikke i seg kapasiteten til selv å skape noen ting. Men fordi du har tanker omkring ballen og prosessen ved å skape den, opplever du følelser. Det er ved å lytte til dine egne tanker at følelsene kommer til live i deg. Dermed kan du kjenne på både glede og skuffelse når du ser på den samme ballen – fordi det er nettopp gjennom tankene at følelsene tar form.

På samme måte som med ballen, har vi mennesker tanker om andre ting. Vi har tanker om situasjoner og hendelser, andre mennesker, omgivelser og oss selv. De følelsene vi til enhver tid kjenner på, er en guide til det som foregår i vårt indre – i tankelivet. Følelsene våre er det som bringer liv til tankene. Når følelsen er skapt, kan den ikke i seg selv skape en ny tanke eller følelse. Den kan kun oppstå og løse seg opp. For at ny skapelse skal oppstå, må vi tilbake til kilden for skapelse. Skapelse kan altså bare skje fra det stedet der ingenting har tatt form. Skapelse blir til ved at noe tar form som ikke før hadde form. Ved at tanken skifter og vi, bevisst eller ubevisst, begynner å lytte til andre tanker, oppstår nye følelser. Følelser som ikke eksisterte før tanken skiftet.

 

Vi faller for illusjonene som oppstår hver gang sinnet spiller oss et puss

Vi kan også tenke oss at et ord som blir uttalt eller en handling som blir begått, er en skapelse. Det er noe som er blitt til. Et ord eller en handling kan da heller ikke i seg selv skape nye ting – kan ikke skape følelser. Om noen sier ett ord til deg som du opplever sårende, er det altså ikke det uttalte ordet som vekker følelsene i deg men de tankene du får omkring det som ble sagt. Husk, følelsene våre bringer tankene våre til live i oss.

Følelsene våre gir oss en unik og fantastisk mulighet til å oppleve hva vi tenker.
Cup-and-Ball-Trick.jpg

Når vi ofte oppfatter det motsatte, at vi føler våre omgivelser og får tankene våre derav, er det bare fordi sinnet vårt spiller oss et puss. Det ser ut som, at vi opplever effekten av omgivelsene, og at det er en direkte kobling mellom det som skjer der ute og det vi føler inni oss. Men hvis det var sant, ville vi ikke alle oppleve det samme i en gitt, lik situasjon? Hvis for eksempel 15 passasjerer var med i en buss når det skjedde en ulykke, ville de da ikke ha samme opplevelse av det som skjedde? Ville de ikke kjenne på de samme følelsene? Når vi vet at det ikke stemmer, peker det på at det må være en annen faktor som virker inn som ikke finnes i de fysiske hendelsene vi utsettes for. Ofte forklares dette med at mennesker er ulike, at noen tåler mer enn andre, at vi har ulik personlighet osv. Men hvordan kan da en og samme person reagerer ulikt når den samme situasjonen gjentar seg?

Tanker er ferskvare

Gitt at alle andre faktorer er uforandret, så er det likevel en faktor som er i konstant omskiftning – og det er hvilke tanker som oppstår i oss. Tanken oppstår i øyeblikket. Den er ferskvare. Selv om vi kan få tanker som ligner på tanker vi har hatt før, har vi ikke mulighet for å lagre tankene våre. Tanker er flyktige, og oppstår på et energetisk plan. Det er derfor aldri gamle tanker som dukker opp i sinnet vårt, men ferske tanker som oppstår i akkurat det øyeblikket. Samtidig vil vårt bevissthetsnivå også være i bevegelse, og påvirke hvordan vi forholder oss til egne tanker. Derfor, gitt at alle andre faktorer er uforandret, altså at vi står i en nøyaktig lik situasjon til to forskjellige tidspunkter, så vil våre tanker om situasjonen, og i hvilken grad vi lytter til disse tankene, koblet opp mot vårt bevissthetsnivå i øyeblikket, være avgjørende for hvordan vi opplever situasjonen.

separate reality.jpg

Et hverdagslig eksempel på dette er når jeg som mamma står i en situasjon der barnet mitt vil ha noe som jeg ikke vil gi henne. Hun reagerer med å bli sur og sint og roper til meg. Den ene gangen er jeg rolig og avslappet og skjønner automatisk at hun bare er opprørt, og kanskje er hun trett og trenger at jeg lytter forbi ordene og handlingene hun uttrykker. Den andre gangen kjenner jeg utålmodigheten rive i meg, og lurer på hvordan i all verden hun har blitt så sytete og bortskjemt. Den samme situasjonen, og likevel har jeg en totalt ulik opplevelse av den. Mye kan forklares ved å trekke inn faktorer som utilfredsstilt søvnbehov, mangel på egenpleie, tretthet og svekket fysisk form, og det er ikke tvil om at dette er faktorer som virker inn på vår mentale elastisitet, eller båndbredde. Og allikevel, i det avgjørende øyeblikk er det like fullt de tankene jeg lytter til og tar på alvor som kommer til å avgjøre hvordan jeg forholder meg i situasjonen.

Hva kan vi så bruke dette til? Forskjellen på en innsikt og det å lære seg verktøy og metoder er at sistnevnte må innøves og praktiseres og virker kun så lenge vi husker på å ta dem i bruk – og selv da har de en kortvarig effekt. Innsikter, derimot, lander i oss og hever vårt mentale bevissthetsnivå – og gjør at vi automatisk justerer oss i takt med dette nivået. Når jeg forstår hvor min egen opplevelse kommer fra, og ser dybden i den nære koblingen mellom tanke og følelse/opplevelse, er det flere ting som skjer:

  • Det gir ikke lenger mening å fortsette å lete i ytre faktorer for å forklare eller rettferdiggjøre min egen følelsesmessige opplevelse eller reaksjon
  • Fordi jeg kun reagerer på egne tanker gir det heller ikke lenger mening å skulle forsøke å fikse på meg selv eller andre, ei heller mine egne opplevelser. Når tankene skifter, skifter opplevelsen. Derfor er det eneste som gir mening å la egne tanker være i fred og ikke gi dem min oppmerksomhet
  • Jeg kan slappe av i møte med egne følelsesmessige svingninger og vite at de ikke definerer meg eller den jeg er, og at de tar hand om seg selv så lenge jeg trår mentalt tilbake og ikke står i veien for at det skal skje. Jeg blir mer komfortabel med det ukomfortable
  • Fordi tankekaoset oppe i hodet roer seg, blir jeg mer mottakelig for å lytte til min egen visdom og kreativitet, og gode løsninger kommer mer naturlig til meg
  • Jeg kan omfavne min egen menneskelighet og se det uskyldige i at følelser svinger og at jeg går inn og ut av å ta mine egne tanker på alvor
  • Jeg kan se at det samme skjer hos andre mennesker, og at heller ikke andre defineres av sine følelser – men at vi alle gjør så godt vi kan, ut fra det vi ser akkurat da. Det fristiller meg også til ikke å ta ting personlig, men se at andres følelser og reaksjoner ikke har noe med meg direkte å gjøre. Når tankestormen stilner, faller vi tilbake til vår naturlige og medfødte ro
  • Jeg kan møte følelser og reaksjoner med større grad av ro, og oppdage det ufarlige i å kjenne på og møte negative følelser hos meg selv og andre

 

Hvordan kan dette komme oss til hjelp i møte med våre barn? Det skal jeg skrive om i neste artikkel – følg med! I mellomtiden – forsøk å observere hvor på skalaen du befinner deg før du agerer i en situasjon. Er du i trygghet og ro, eller er du i usikkerhet og frykt?

Signatur,egen.jpg