Bort med positiv tenkning!

Bill Pettit sitat.jpg

Å skulle prøve å tenke positivt er dømt til å mislykkes, så hvorfor i det hele tatt forsøke? Tankene våre svinger opp og ned helt av seg selv, og for hver gang vi har bestemt oss for å tenke positivt går vi før eller siden på trynet. Det er som å stå ved stranden og forsøke å hindre tidevannet i å snu. Står vi der lenge nok vil vi riktignok være vitne til at så skjer, men helt uten vår deltakelse. Slik er det med tanken også!

Men hvis tankene snur helt uten at vi er med i prosessen, så vil det jo si at vi ikke har kontroll over våre egne tanker? Og det er nettopp det som er greia. Vi har null kontroll, og derfor vil vi aldri kunne lykkes med strategien med positiv tenkning. Det høres kanskje ut som dårlig nytt, men tro meg, det er det ikke! Det er omtrent som å være passasjer i baksetet på en bil og så forledes til å tro at vi skal styre og kontrollere bilen derfra. Temmelig anstrengende, ikke sant. Når vi så oppdager at det overhodet ikke stemmer, og at vi kan lene oss tilbake, lukke øynene og slappe av, så er det jo ganske behagelig, ikke sant?

Problemet med å skulle tenke positivt, er at det indikerer at noe i utgangspunktet er feil. Feil tanker... Feil sinnsstemning... Men det finns ikke feile tanker. Det finns bare tanker. Og fordi tankene ikke har noen annen måte å fortelle om sin eksistens på, så kommuniserer de med oss gjennom følelsene og gjør det mulig for oss å oppleve dem. Det vil si, tankene våre kommer til live i oss gjennom følelsene, og gjør det mulig for oss å vite hva slags tanker vi sysler med i øyeblikket. Det er ikke innholdet i tankene som er viktig her, men kvaliteten på dem.

Sitatet av Bill Pettit oppsummerer det på en genial måte: Det handler ikke om å forandre på tenkningen vår, det handler om å bruke nivået på følelsene våre som en indikasjon på hvorvidt vi skal gi vår oppmerksomhet til tankene eller ikke. Altså, lave (negative, urolige) følelser forteller oss at tankene våre er av lav kvalitet og følgelig ikke til å stole på. Høye (positive, rolige) følelser, derimot, forteller oss at tankene våre er av god kvalitet og gir oss nyttig informasjon. 

Ser du forskjellen? Å forsøke å kontrollere tankene, versus å observere dem? Å engasjere seg i tankene, kontra å la dem passere uanstrengt gjennom deg?