Med oppelsking som foreldretilnærming

Oppelsking har sitt utspring i attachment parenting (tilknytningsomsorg), ikkevoldskommunikasjon og fredelig foreldreskap. Gjennom oppelsking som foreldrepraksis finner du tilbake til urinstinktet i deg som forelder, og lærer deg å respondere intuitivt og hensiktsmessig på barnets følelsesmessige uttrykk og behov. Du tilnærmer deg foreldrerollen utfra en bevisst intensjon om å være oppmerksomt og ansvarlig til stede i eget følelsesliv og samtidig holde et sterkt og trygt rom for barnets følelser av både glede, sorg, sinne, frustrasjon og fortvilelse. Relasjonen står i sentrum, og det ultimate spørsmål du stiller deg selv i enhver situasjon er «Hva kan jeg gjøre i dette øyeblikk for å ivareta og utdype relasjonen mellom meg og barnet mitt?

Barn er født til å være i nær relasjon med oss som foreldre og omsorgspersoner.  De har et medfødt ønske om og vilje til å medvirke, bidra og forholde seg kjærlig og samarbeidsvillig til oss. De er hele, fullverdige mennesker med alle evner og kapasiteter intakt. De trenger ingen oppdragelse i ordets tradisjonelle betydning, der utgangspunktet er å lære dem å oppføre seg som folk. De er allerede komplette individer med samme behov for kjærlig respekt og integritet som oss voksne. De trenger kjærlig og forståelsesfull veiledning, oppmuntring og motivasjon, og de trenger at vi setter trygge grenser for dem med utgangspunkt i egne verdier. De drives av ønsket om og behovet for et dypt, nært og tillitsfullt forhold til oss, og det er dette som er sentralt i min oppelskingsfilosofi.

Barn trenger at vi hører, ser og gir rom for følelsene deres. De trenger frihet til å uttrykke seg og de trenger trygghet til å vite at vi elsker dem gjennom alle følelser og lag av følelser. De trenger at vi er oppmerksomt og fordomsfritt til stede gjennom latter, sinne og gråt – og lar dem vite at de alltid har en trygg havn der de kan øse ut følelsene sine, fritt og uten frykt for avvisning eller straff. Når vi er mentalt og emosjonelt til stede for våre barn og loser dem gjennom sterke følelsesutbrudd med empati, medfølelse og uttrykt støtte, samtidig som vi coacher dem på det følelsesmessige plan, planter vi inderlig og betingelsesløs elsk i roten av deres sinn. De opplever vi føler dem inni oss. Det er en trygg følelse! Fordi vi har rom for hva de føler, lærer de seg også å ha rom for egne og andres følelser. De lærer at følelser kommer og går, som en naturlig del av å leve – og de utvikler en sunn emosjonell intelligens. Når vi elsker opp våre barn strekker vi oss etter å omfavne deres følelsesmessige uttrykk med ekthet, tilstedeværelse, støtte og empati.

Oppelsking handler om å ta barnets følelser og behov på alvor, og gi dem lik verdi med våre egne. Vi søker å finne løsninger som fungerer for alle sammen med barnet, og praktiserer på denne måten makt med barnet og ikke over henne. Ved å se atferd som kommunikasjon og problematferd som uttrykk for at relasjonen på en eller annen måte er blitt skadelidende, tar vi relasjonen og barnet på alvor. I denne tilnærmingen tar vi som foreldre det fulle og hele ansvaret for relasjonen til barnet, og for å initiere reparasjon der relasjonen har kommet til skade.

Oppelsking som tilnærming gjør at kjærligheten kommer betingelsesløst til uttrykk, ved at straff og konsekvenser er ikke-eksisterende, og i stedet erstattes med kjærlig grensesetting der vi fastholder grensen og samtidig øser vår medfølelse og empati over barnet for de følelsene grensen trigger i ham. Når problematferd betraktes som et uttrykk for at noe ved relasjonen ikke fungerer, søker vi å gjenopprette den dype, nære kontakten ved å tune oss inn på barnet, anerkjenne forholdene og erkjenne vår rolle – for så å samle barnet inn til vår nærhet og forståelse. I et slikt samspill har straff og konsekvenser ingen plass.

Med en respektfull tilnærming til barnet og ved å rette en tilbakevendende og levende bevissthet på barnets emosjonelle behov, stimulerer vi barnets indre motivasjon for omsorgsfull, medfølende og empatisk tilnærming til seg selv, andre og livet i sin helhet. Vi legger til rette for barnets medfødte og naturlige evne til å lege seg selv gjennom alltid å lose henne trygt gjennom følelsesutbrudd og gi vår tillit til prosessens helende kraft.

Oppelsking er en langt mer krevende tilnærming til foreldrerollen enn vår tradisjonelle oppdragelsestenking. Fordi vi alle har vokst opp med emosjonell begrensning vil vi komme i emosjonelt svært utfordrende situasjoner som krever at vi er villige til å gjøre en bevisst innsats for å lege egne sår og dermed sette oss i stand til å være emosjonelt og ansvarlig til stede for våre barn. Vi må frigi vår egen foreldrekraft  gjennom å gjen-oppelske oss selv, samtidig som vi oppelsker våre barn. Det er dette jeg er her for å hjelpe deg med – gå til Jobb med meg for mer om hvorfor dette kan være aktuelt for deg.

Signaturegen.jpg