Slik holder du ditt barns følelser

Gutt som gråter

Barn kan reagere sterkt på det som for oss voksne fortoner seg som ubetydelige bagateller. Dette er ikke noe barn gjør ut av «trassighet» eller fordi de er egne eller «bare vil ha oppmerksomhet.» Barn, og da spesielt små barn, er som store, vandrende klumper av følelser. Følelser de ikke ennå har lært seg å uttrykke i ord. Følelser de ikke vet hvor kommer fra og som også kan oppleves skremmende. Følelser de trenger hjelp til å bearbeide og forstå.

Barns selvfølelse
Hvordan vi møter barn på deres følelser har stor betydning for utviklingen av deres selvfølelse og for hvordan de kommer til å se og oppleve seg selv i relasjon til omverdenen. Vær tydelig på at du betingelsesløst aksepterer følelsene, fokuser på det barnet føler og prøv å finne frem til hvilket behov de uttrykker.

Husk at dette ikke minst er viktig ved grensesetting og når du av ulike årsaker må begrense barnets frie utfoldelse. Først når alle følelsene har fått plass kan du gå videre og utforske mulige akseptable løsninger sammen med barnet. Da vil barnet føle seg akseptert og dets naturlige ønske om å samarbeide får flyte fritt. Du vil mest sannsynlig oppleve at konfliktene blir færre og lar seg løse mye lettere.

Empati ved grensesetting
Kanskje virker det motstridende å skulle møte barnets negative reaksjoner, for eksempel i forbindelse med grensesetting, med empati. Men husk, det å møte barnet med empati betyr ikke at vi gir etter og fraviker grensene vi setter. Det betyr bare at vi gir uttrykk for at vi forstår og aksepterer barnets frustrasjon og at vi ønsker velkommen og betingelsesløst elsker hele barnet med alle dets følelser og fasetter.

Fordi store følelser kan virke skremmende på barnet, trenger de at vi som mor og far er en trygg beholder som rommer alt dette. Hvis ikke vi er en trygg beholder hvor skal da barnet kjenne seg trygg? Når vi gir trygg og romslig plass for barns følelser, øser empati over dem og holder dem til de er ferdige og alle følelsene har passert vil barna sitte igjen med en dyp, lindrende følelse av å bli virkelig sett, følt og forstått – og kjenne seg betingelsesløst elsket.

Empati krever øvelse
Å utvise empati kan være krevende, ikke minst fordi mange av oss har vokst opp uten virkelig å ha blitt holdt emosjonelt da vi var små. Vår kultur har trent oss opp i sette merkelapper på oppførsel og atferd og bedømme hva som er dårlig og godt. Mange av oss er lite flinke til å holde egne følelser og behov med ømhet og vi dømmer derfor oss selv for egne reaksjoner. Empati krever øvelse, og det krever at vi gir oss selv rom til å føle det vi føler uten fordømmelse.

Indre prosess
Empati
er ofte en indre prosess som ikke alltid krever ord. Spesielt når det gjelder små barn kan ord ofte bli for mye. Hold barnet inntil deg dersom du får signaler på at det er ok. Hvis ikke, hold deg nær barnet og om mulig oppretthold fysisk kontakt. Respekter barnets grenser. Gi deg selv empati. Hold egne følelser og behov med varsomhet og respekt. Og fokuser så på barnet, enten stille eller ved å gi høylytt uttrykk for hva barnet føler.

«Åh, nå ble du visst veldig lei deg. Den tingen var så innmari spennende og du hadde så fryktelig lyst til å leke med den. Jeg kan tenke meg du ble opprørt og frustrert da du ikke kunne få lov til det. Du har så lyst til å bestemme selv og det føles vondt når du ikke kan få lov til det. Jeg skjønner du er lei deg og det er greit. Du skal bare gråte om du har lyst – jeg har plass til tårene dine. Jeg er her og jeg elsker deg!»

Ikke fikse
På denne måten hjelper du barnet å uttrykke og bearbeide følelsene hans, og han kan lettere forstå det som skjer inni han. Husk – du skal ikke fikse noe. Du skal ikke forsøke å fri han for følelsene eller få gråten til å stoppe. Du skal bare hjelpe han til å forstå dem og sette dem i en sammenheng. Og – du skal på denne måten fortelle han at det er ok, at han er ok og at det er naturlig og normalt å føle som han gjør.

Takk for at du leste! Jeg håper denne artikkelen har gitt noe til deg. Har du et spørsmål eller en kommentar så blir jeg kjempeglad om du vil skrive i kommentarfeltet under. Da blir også denne bloggen mer levende, og det vil jeg veldig gjerne at den skal være!

Signatur,egen