Skjellsettende øyeblikk i barns utvikling

file000541107341
file000541107341
file000541107341

Jeg sitter her og kjenner meg så inderlig rørt. Jeg leste nettopp et innslag fra en av mine mentorer, Kiva Schuler Leatherman fra The Jai Institute for Parenting, der hun forteller om sin åtte år gamle sønn som, etter å ha trent Muai Thai (kampsport for fysisk og mental trening) med barnegruppa i lengre tid, nå skulle ha sin første treningstime på voksengruppa. Kiva tok meg med inn i dypet av sine egne følelser av motstand og moderlig beskyttelsesinstinkt mens hun samtidig lot sønnen få ta dette viktige steget for seg selv.

Bakgrunnen var at treneren i barnegruppa ville at gutten skulle prøve seg i voksengruppen. For moren førte dette til mange motstridende følelser. Dette er nok en sport som også kan gå litt røft for seg. De stilte imidlertid opp til timen, men da var det en annen trener som møtte dem og som tydeligvis ikke var klar over arrangementet. Han prøvde å foreslå barne-Jiu jitsu, men gikk så med på å la gutten prøve. Han fikk en sparringspartner, en ung thai-gutt som hadde trent denne sporten siden han var 2 og hadde stålkontroll. Åtte-åringen samlet all sin konsentrasjon da han modig, men helt sikkert en tanke redd også, tok imot alle utfall fra sin erfarne motstander. Så begynte treneren å undervise gutten. Da var det at moren sa:

Og jeg så sønnen min vokse opp foran øynene på meg!

Da jeg kom hit i teksten vellet det opp inni meg idet jeg feiret denne kraftfulle mestringsopplevelsen for åtte-åringen med dyp glede og tårer. Han vokste i selvfølelse og selvtillit foran øynene på moren. Da timen var over strålte guttens øyne om kapp med trenerens, som sa: "Dette tror jeg kan bli riktig godt for ham!" Gutten selv var krystallklar i sin konklusjon: "This. Was. Awesome!"

Noen ganger står vi overfor skjellsettende øyeblikk i våre barns vekst og utvikling – der vår evne til å se og kjenne våre barn og instinktivt vite hva som er riktig for dem er avgjørende for at det neste steget skal bli godt for dem.

Når vi balanserer på knivseggen av egen trang til å holde igjen og stemmen som hvisker at vi må gi slipp, og kjenner vår egen frykt pulsere på innsiden – da er det desto viktigere at vi er i dyp, indre kontakt med oss selv.  Der inne finnes svarene. Der inne vet vi hvor skillet går mellom egoisme og egne begrensninger og den uttalte, betingelsesløse kjærligheten for våre barn!

Signatur,egen
Signatur,egen