Derfor er foreldrerollen en indre jobb

file3951246287403

Vanskelig å være mamma
Noen ganger er det vanskelig å være mamma, vanskelig å være stor og ha fullt ansvar for både meg selv og mitt barn. Ofte betrakter jeg stille min lille datter og kjenner hvor inderlig jeg elsker henne. Hvor inderlig jeg vil at hun skal kjenne, virkelig kjenne, at hun er elsket og betydningsfull. Betingelsesløst! No strings attached!

Egne følelser og behov
Så kommer øyeblikkene når egne følelser og behov velter innover meg, når jeg kjenner meg sliten og tappet og trangen til selv å bli tatt litt vare på sprenger seg frem. Min datter som krever meg. Irritasjonen som presser seg på. Kjennes det slik for deg også noen ganger?

Inne i dypet i meg et sted er det en stemme som hvisker uhørlig at mine behov ikke har betydning. Min datters atferd og manglende hensyntagen bekrefter det akkurat for meg nå. Jeg står i fare for å bli et offer for situasjonen. Fristelsen til å gi etter for presset som bygger seg opp, trangen til å legge ansvaret for mine egne behov på ungen min…

Begrensende beliefs
I hjernen min er det tusenvis av synoptiske sammenkoblinger. De dannes hele tiden, slik de også ble dannet da jeg selv var bare et barn, da jeg behøvde å skape meg noen oppfatninger om meg selv og verden rundt meg. Begrensende beliefs, kalles det. Negative tankemønster! Vi kommer ingen av oss unna dem. Du kan gjerne kalle dem overlevelsesmekanismer om du vil. Som barn har de en hjelpefunksjon – de muliggjør det for oss å tilpasse oss situasjonen vi står oppi. De kan dannes over tid eller som et resultat av øyeblikks-situasjoner. De blir vår virkelighetsoppfatning.

De fleste av oss bærer mange av våre begrensende beliefs med oss inn i voksenlivet. Der fortsetter de å styre vår virkelighetsoppfatning og legger begrensninger på oss og våre relasjoner. De styrer ofte våre reaksjonsmåter og får oss til å handle utfra impulser og følelser som hører hjemme i egen barndom. Som voksen tjener de oss ikke lenger!

Bevisste valg
Det gode er at ved å bringe oppmerksomhet til det som utspiller seg i vårt indre og gjøre bevisste valg, er det mulig å trene egne tanker og dermed fysisk endre sporene i hjernen. Vi skaper nye beliefs som tjener oss! Når vi lærer å sette egne emosjonelle reaksjoner i sammenheng og forstår hvordan tidligere opplevelser påvirker vår oppfattelses- og reaksjonsevne, oppnår vi økt indre kontakt og evne til bevisst å styre utfra egne verdier og oppfatninger.

Forstå egen barndom
For foreldre er det essensielt å være egen barndom bevisst og å danne et tydelig bilde av hvordan våre tidlige opplevelser virker inn på vår evne til å utvikle og ivareta relasjonen til våre egne barn. Dette er utøvelse av mindsight. Når vi fjerner den emosjonelle ladningen knyttet til tidligere opplevelser skaper vi emosjonell distanse til egen barndom. Dermed styrker vi vår evne til å utøve egen foreldrerolle i tråd med de verdiene vi selv har satt. Dette er kraftfullt og en prosess jeg ønsker alle foreldre skal få ta del i! Og – det viser hvorfor foreldreskap først og fremst må være en indre jobb!

Jeg er stor og du er liten
Jeg ser igjen på min lille datter. Hun er bare 3, og fortsatt senter for sitt eget univers. Hun er liten. Det er jeg som må være stor! Jeg kjenner etter i meg selv. Hører stemmen som vil forråde meg. «Der er du igjen», svarer jeg. «Jeg trenger deg ikke mere nå. Jeg vet at mine behov er viktige, og jeg tar fullt ansvar for dem.» Jeg kjenner at jeg igjen eier mine egne følelser, kjenner kraften det gir meg. Jeg kan holde mine egne behov, holde ansvaret hos meg selv.

Selvempati
Idet jeg gir etter for og mykner i selvempati slipper stresset i meg taket, og forløsende tårer finner veien ut av øyekroken og ned på kinnet. Min datter legger merke til dette og spør meg trygt: «Er du lei deg mamma?». «Vennen min, jeg er mest sliten og så er jeg visst litt lei meg også. Men det skal du ikke tenke på – det skal jeg ta meg av for det er min jobb! Kom så skal jeg fortelle deg en godnatthistorie til og så skal jeg sørge for å hvile meg etterpå slik at jeg kan være en god mamma for deg.» «Okei» sier gullungen og jeg kjenner takknemlig at hun trygt overlater ansvaret for mine følelser der det skal være: hos meg! Hun er den lille, jeg er den store. Slik skal det og må det være!

Hvordan oppleves det for deg når du kjenner deg sliten og presset som mor eller far? Hvilke situasjoner synes du er vanskelig å handtere, og når er det dine begrensende belief vil melde sin ankomst og hindrer deg i å handle i samsvar med egne verdier? Jeg blir så glad om du vil dele noen tanker og refleksjoner i kommentarfeltet.

Signatur,egen