Oppelsker du barnet ditt til fred?

Som mamma står du midt oppi det, med hjertet, hodet og begge beina. I et hav av følelser, viljevekst og testing av grenser er du vitne til at barna dine gjør sine første, skjellsettende erfaringer med livet, menneskene, seg selv og egne relasjoner.  Innimellom hersker det et sant kaos av følelser, og det er kanskje ikke alltid du forstår med en gang hva som egentlig foregår og hva som kreves av deg i øyeblikket. Glede, gråt, sinne og latter veller ut og setter både din lekenhet, din evne til innlevelse og medfølelse og din tålmodighet på prøve. Noen ganger tryner du uti det så det svir. Andre ganger klarer du å flyte med bølgen og finne frem til magien i samspillet med ditt barn. Dette er min erfaring. Er det slik også for deg?

Påvirker hjernestrukturen
Den dypere sannheten til dette er at ikke bare er vi vitne til at våre barn gjør sine første, skjellsettende erfaringer. Vi er sterkt medvirkende til hvordan disse erfaringene kommer til å sette fysiske spor i barnets hjerne og ha direkte innvirkning, ikke bare på deres mentale og emosjonelle selvbilde, men også på deres genetisk uttrykk! Våre medfødte evner farges og styrkes eller svekkes gjennom våre erfaringer, og de tidligere barneårene legger sterke føringer for hvilke karaktertrekk som vokser frem i barnet på veien mot å bli voksen. Empati, medfølelse, evne til samarbeid, kjærlighet, innlevelse og refleksjon er egenskaper alle mennesker er født med. Når samspillet mellom mor og barn får være preget av empati og medfølelse, styrkes de sentrene i hjernen som gir opphav til disse egenskapene.

Her ligger kimen til fred, godhet, nærhet og varme oss mennesker i mellom! Som Marianne Williamson sier det: “There is no single effort more radical in its potential for saving the world, than a transformation of the way we raise our children”.

Empati avler empati
Noen gang lurt på om du skal la barnet gråte seg selv i søvn for, som mange sier, barn må lære seg å selv-regulere? Kjære mamma – ikke gjør det! Lytt til din egen intuisjon, for der kjenner du hva den naturlige responsen er. Blir du innimellom sliten av barnets sinne, gråt eller andre følelser og blir fristet til enten å ignorere følelsenes uttrykk eller innføre en konsekvens for å kontrollere barnets adferd? Kjære mamma, trekk pusten dypt om du må – og øs kjærlig omsorg og empati over deg selv for en stund før du vender oppmerksomheten din mot barnet. Du står overfor den vanskeligste, viktigste og mest ressurskrevende jobb noe menneske kan ha. Og mens du gjør dette arbeider du for fred i et større perspektiv. Du dyrker fredshormoner og empati i ditt barns hjerne, gjødslet med den kjærlige og imøtekommende responsen du gir ditt barn når følelsene bryter. 

Jeg ble sterkt berørt av denne TED-talken av Robin Grille. Her viser han oss hva dette arbeidet består i. Når du elsker ditt barn opp med empati, når du setter gode grenser med vennlighet OG gir barnet empati for følelsene grensene vekker, da elsker du frem fred i verden, godhet mellom mennesker og uendelig vakker ekthet og sårbarhet mellom deg selv og barnet. Når vi møter barnets følelser med ømhet, kjærlighet, empati og medfølelse frigjøres fredshormonet oxytocin i barnets - og din egen - hjerne. Det øker opplevelsen av nærhet, godhet, trygghet – og kjærligheten vokser! Dette er som en gjødsel i barnets hjerne, og frem vokser barnets evne til empati, medfølelse, fred!

Hensiktsmessig respons på barnets gråt
Når vi tar opp et gråtende barn og gir det fritt av vår empati og forståelse, holder rom for følelsene og møter barnets følelse på en hensiktsmessig måte slik at barnet føler seg følt i vårt sinn (barnet får en opplevelse av å eksistere i vårt sinn, ref Dan Siegel), økes fremveksten av såkalte mirror neurons, eller speilnevroner, i barnets hjerne. Disse nevronene øker barnets evne til selv å kunne forstå hva andre gjennomgår og opplever - og respondere på en hensiktsmessig måte overfor andre senere i livet. Og, det er nettopp vår kjærlige og hensiktsmessige respons som fremelsker barnets evne til selvregulering. Hjerneaktiviteten senkes og barnet vil lettere finne frem til sin egen ro når hun blir vant til at vi responderer hensiktsmessig på hennes gråt. Barn som blir overlatt til seg selv for å gråte, blir mer reaktive, gråter lettere og er vanskeligere å trøste. Deres evne til selvregulering svekkes.

Elsk opp barnets hjerne med empati
Det er ikke slik at genene våre bestemmer evnene våre. Som foreldre, besteforeldre, omsorgspersoner og lærere har vi nemlig en enorm mulighet til å påvirke hvordan barnets gener uttrykker seg. Som et fargespill vi er med og iverksetter; fargene ligger der, men vi kan påvirke hvordan de kommer til uttrykk. Om de puster, gnistrer og lever av lys og vitalitet eller om de bare ligger der latent. Eller om de blander seg sammen og går over i mørke, dystre uttrykk som virker ødeleggende på liv og kjærlighet. Vår måte å møte barnet på utgjør en enorm forskjell!

Kjære mamma – det er NÅ det gjelder! Det er NÅ barn trenger at vi elsker dem opp, favner dem med elsk og empati og gjødsler de gode egenskapene i hjernen gjennom en kjærlig, medfølende, vennlig og intuitiv måte å møte dem på - i behov og følelser. JA, vi må sette grenser. Og JA - vi kan likevel møte følelser og behov med empati. Også når vi ikke kan etterkomme barnets ønsker.