Slik anerkjenner du barns følelser og behov – praktiske eksempler

Lurer du noen gang på hva det vil si i praksis å anerkjenne barns følelser og behov? Er du redd for at det å anerkjenne barnets følelser og behov gjør deg til en ettergivende og passiv forelder? Synes du det kan være utfordrende å balansere mellom grensesetting og ivaretakelse av barnets behov og følelser?

Noen ganger har vi lett for å komplisere ting og lukke øynene for det åpenbare. Som voksne og foreldre er vi opplært til å tenke at barn skal høre etter, at barn trenger grenser og at det er viktig å kunne si nei. At det er viktig at barn lærer seg at de ikke kan få alt de ønsker seg og at de må innrette seg etter våre regler. I denne bloggen har jeg lyst til å vise deg noen eksempler på hvordan du kan anerkjenne barnets følelser og behov uten å gå på kompromiss med det som er autentisk viktig for deg.

Hvor ofte sier du nei?
Hvor ofte i løpet av en vanlig dag møter du barnet ditt med et nei? Hva svarer du for eksempel om barnet kommer løpende og vil ha is når det ikke er et godt tidspunkt for det? Hva er barnets reaksjon når du svarer nei? Hvordan forløper samtalen deretter?

Mitt tips er: Ikke si nei som første respons! Lytt til hva barnet sier og til behovet det gir uttrykk for. Stopp deg selv før du svarer nei og gi rom for og valider barnets ønske – tillat barnet å ville det du ikke vil! Å validere barns følelse og behov betyr ikke å gi etter for dem!

Eksempel 1: Valider barnets ønske og tilby oppfyllelsen av ønsket i en fantasi

Barnet: Mamma/pappa, jeg vil ha is!
Mor/far: Oi, ja is er skikkelig godt, ikke sant?
Barnet: Ja – jeg vil ha is nå!
Mor/far: Du har visst veldig lyst på is nå, har du ikke?
Barnet: Ja!
Mor/far: Jeg vet du er veldig glad i is. Jeg synes selv at is er kjempegodt! Tenk om vi kunne hatt en kjempestor bøtte full av is og vi bare kunne spist inntil vi ble sprekkmette – det hadde vært noe, hva?
Barnet (kanskje med stjerner i øynene): Å ja, da skulle jeg ha spist alt sammen
Mor/far: Det tror jeg, og etterpå kunne vi fylt bøtta på ny med ny is og så hadde vi fortsatt å spise, ikke sant? Du, hva om du hjelper meg å sette middagen på bordet så kan vi finne på flere gøyale måter å drømme om is på og kanskje sammen finne ut av når det er en god tid for å spise is på?

Ved å imøtekomme barnets ønske i en fantasi vil barnet oppleve å bli hørt og forstått, noe som vekker deres naturlig trang til å samarbeide - samtidig som det appellerer til barnets behov for lek, forsterket gjennom at forelderen på denne måten trår inn i barnets fantasiverden og blir en medspiller heller enn en motspiller! Denne teknikken bruker jeg ofte med mitt barn og det slår omtrent aldri feil.

Eksempel 2: Forbered barnet på hva som skal skje og sett det opp for suksess

Du skal av gårde sammen med barnet ditt til en avtale. Barnet er opptatt langt inne i leken. Forbered barnet på hva som skal skje og gi ham to påminnelser når det nærmer seg tiden for å gjøre seg klar til å dra (10 minutter før og 5 minutter før).

Kom så med din anmodning: La oss dra nå, vennen! Om han er villig, anerkjenn villigheten og gi uttrykk for at du setter pris på at han hjelper til med å rekke avtalen til riktig tid. Forklar hvorfor det er viktig å holde tiden/avtaler i alle slags forhold.

Om han ikke vil, så hold tilbake eget stress og motstridende reaksjoner. Pust dypt inn og forbered deg på å anerkjenne barnets følelser og behov. Sett deg som mål å validere 3 ganger før du kommer med en ny anmodning:

Mor/far: Du koser deg virkelig med leken nå og har ikke noe lyst til å dra, har du vel?
Barnet: Mhm (første bekreftelse)
Mor/far: Jeg tipper du syntes det var skikkelig dumt at jeg ba deg komme nå, før du har fått lekt ferdig, eller?
Barnet: Ja (andre bekreftelse)
Mor/far: Er du redd du skal gå glipp av noe om vi drar nå, vennen?
Barnet: Mhm (tredje bekreftelse)
Mor/far: Vet du hva, jeg skjønner det kjempegodt, ser hvor fint du hadde det nå. Jeg liker heller ikke å bli forstyrret når jeg er midt inne i noe som er gøy. Og så er det viktig også at vi holder avtalene våre og derfor er vi nødt for å dra nå. Kan du tenke på noe vi kan gjøre for å ha det gøy på veien dit?

Det viktigste i denne prosessen er de utforskende spørsmålene. Du skal forsøke å finne ut hva det er barnet føler og trenger i øyeblikket. Når barnet føler seg sett og hørt er det stor sjanse for at motstanden minker og barnets naturlig ønske om og vilje til å samarbeide øker. Dette forsterkes ikke minst når du også engasjerer barnet i å finne og gi uttrykk for kreative løsninger sammen.

Dette var ment som eksempler på hvordan du kan anerkjenne barnets følelser og behov. Det betyr ikke at det alltid er enkelt, men med hjelp av øvelse vil du lettere kunne bruke situasjoner i hverdagen til å skape kontakt med barnet og stimulere dets evne til å tenke felles løsninger – uten å måtte gå på kompromiss med hans verdighet og opplevelse av å være betydningsfull!

Mine neste to artikler deretter vil forfølge temaet om betydningen av anerkjennelse for barns selvfølelse og vil ta for seg:

  • Anerkjennelse av og respekt for barns grenser
  • Anerkjennelse av barns læring og opplevelser